Prosjektgruppen ” God behandling av OCD” var i møte med Helse og Omsorgskomiteen på Stortinget onsdag den 9. desember

Prosjektgruppen ” God behandling av OCD” ble nedsatt av leder i Ananke, Tore Kr. Johansen tidlig sommeren 2009 og har hatt som oppgave å komme frem til hvordan vi kan få en bedre behandling av tvangslidende.

Gruppen har bestått av: Jon Thoresen fra Oslogruppen – han er og har vært leder av gruppen samt at han er pårørende. I tillegg har de pårørende vært representert ved Arne Strand fra Oslogruppen som er leder for pårørendearbeid i Ananke. Faglig kompetanse har bestått av psykologene Bjarne Hansen og Kristen Hagen tilhørende Trondheimsgruppen. For å representere brukerne stilte Helle Koefoed fra Oslogruppen og Andreas Bjerkvik fra Bergensgruppen.

Onsdag den 9. desember klokken 1000 møtte gruppen opp på Stortinget og ble mottatt av leder for Helse og Omsorgskomiteen, Bent Høie. Vi hadde fått avsatt 45 minutter til møte med Helse- og Omsorgskomiteen. Leder for Ananke åpnet møtet med først å fortelle litt om seg selv og så kort om Ananke – han ga så ordet til fagguttene Bjarne og Kristen. Disse la frem hvordan behandlingstilbudet burde bli organisert i fremtiden; De fleste medlemmene i Ananke har opplevd konsekvensene av dagens modell der "alle skal kunne alt". Gjennom større grad av oppgavefordeling vil det også være mulig å tilby bedre opplæring til dem som har ansvar for behandling av denne pasientgruppen.

Kombinasjonen av ung alder idet sykdommen rammer, høy grad av funksjonshemning og ofte livslang varighet, gjør at konsekvensene av ubehandlet OCD blir veldig store for den enkelte i form av redusert livskvalitet, tapt skolegang og tapt arbeidsinntekt. Lidelsen rammer til enhver tid 1-2 % av befolkningen og er i Norge forsiktig anslått til å ramme minst 50 000 mennesker. OCD er den fjerde mest vanlige psykiske lidelsen. Utgiftene for samfunnet på grunn av ubehandlet OCD blir derfor svært høye.

Det finnes en faglig anbefalt behandling av OCD, nemlig eksponering med respons- prevensjon. De aller fleste fagfolk er enige om at dette er den beste behandlingen, og at det er dokumentert at den er svært effektiv. Den tilbys på noen få steder i Norge, og da med svært gode behandlingsresultater. Det paradoksale er at denne behandlingen likevel nesten ikke benyttes på landsbasis.

Utdanningen av psykologer i Norge er i dag svært mangelfull når det gjelder OCD. Totalt timetall i løpet av studiet er maks 4 timer. Den som ønsker tilleggskompetanse tilbys et frivillig kurs på 2 dager.

Organiseringen av OCD- behandlingen er dessverre uheldig lagt opp fra myndighetenes side ved at alle Distrikspsykiatriske sentra (DPS) er pålagt å håndtere alle sider ved denne sammensatte lidelsen. Dette gjør at den spesialistkunnskap om OCD som tross alt finnes i Norge, blir altfor tynt fordelt. En videre følge av denne organiseringen er at behandlerne får altfor få pasienter til å kunne bli gode i faget. Prinsippet om at alle DPSer skal være selvstendige bygger på prinsippet om ”at alle skal kunne alt”. Dette prinsippet fungerer sjelden eller aldri i komplekse saker, og det fungerer derfor heller ikke for lidelser som er så vanskelige å behandle som OCD.

Med utgangspunkt i det ovenstående ble følgende forslag til en faglig forbedring av behandlingstilbudet lagt fram for Helse og Omsorgskomiteen:
•    Utdanningen i behandlingsmetoden for OCD må styrkes vesentlig.
•    Alle DPS’er må ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne diagnostisere lidelsen.
•    Behandslingssentra med spesialkompetanse på behandling av OCD må opprettes. Pasienter med OCD henvises hit for å få en behandling som fungerer.

En slik ny og effektiv organisering av OCD- behandlingen vil spare store pasientgrupper for unødige, ofte livslange lidelser og betydelig funksjonshemninger, spare samfunnet for store utgifter i form av unødvendige utgifter til sykmeldinger og uføretrygd, få unge mennesker ut i arbeid til glede både for dem selv og for samfunnet, og frigjøre betydelige ressurser i psykiatrien til andre uløste oppgaver.

Dagens opplæring gjennom grunn- og etterutdanning for leger og psykologer er ikke i nærheten av å gi en minimumskompetanse i behandling av denne lidelsen.

Ordet gikk så til Helle, Andreas, Arne og Jon hvor de fortalte om sine erfaringer hvor de kunne bekrefte at det som Bjarne og Kristen fortalte var slik de hadde opplevd det i sitt møte med helsevesenet. Komitémedlemmene virket meget interesserte og hadde mange spørsmål. De skulle følge vårt forslag opp ovenfor Departementet.

Tiden gikk meget fort selv om vi benyttet 70 minutter. Etter møtet fikk vi omvisning på Stortinget – meget interessant. Da er det bare å vente og se om det blir noen forandring av behandlingstilbudet. Prosjektgruppen vil følge med i utviklingen og blir fortsatt værende i beredskap.

Med vennlig hilsen
Prosjektgruppen ” God behandling av OCD”